Betydningen av ordet “Tyv”

Ordet tyv refererer til en person som begår tyveri eller stjeler noe som ikke tilhører dem uten tillatelse. Tyveri er ulovlig og kan få konsekvenser i form av straff. Det er viktig å respektere andre menneskers eiendom og ikke begå tyveri. Tyveri er en alvorlig handling som kan skade tilliten mellom mennesker.

Eksempler på bruk

  • Tyven var listig og snikende.
  • Politiet jaget tyven gjennom gatene.
  • Det er viktig å sikre hjemmet mot tyver.
  • Tyven ble fanget på overvåkningskameraet.
  • Naboen ble utsatt for et tyveri av en ukjent tyv.
  • Butikken ble ranet av en maskert tyv.
  • Det er lurt å ha en tyverialarm hjemme.
  • Er du redd for å bli utsatt for tyveri?
  • Tyven stjal verdifulle smykker fra butikken.
  • Tyven ble arrestert og satt i fengsel.
  • Har du sett en mistenkelig tyv i nabolaget?
  • Politiet etterforsker tyveriet grundig.
  • Tyven tok med seg elektronikk fra huset.
  • Vær på vakt mot tyver når du er ute og reiser.
  • Det er viktig å merke eiendeler for å hindre tyveri.
  • Hvordan kan vi forebygge tyveri i samfunnet?
  • Tyvens identitet ble avslørt ved hjelp av DNA-spor.
  • Det er trist når man opplever tyveri i hjemmet sitt.
  • Har du opplevd å bli frastjålet noe av en tyv?
  • Tyveriet førte til store økonomiske tap for bedriften.

Synonymer

  • Langfingret: En person som stjeler, vanligvis uten at noen merker det.
  • Tjuv: En person som ulovlig tar noe som tilhører en annen.
  • Kjeltring: En person som bedriver kriminelle handlinger, inkludert tyveri.
  • Raner: En person som utfører væpnet ran for å stjele eiendeler fra andre.
  • Lommetyv: En person som stjeler fra andres lommer eller vesker uten at de merker det.

Antonymer

  • Giver: En person som gir gaver eller hjelper andre
  • Eier: En person som eier og har rett til noe
  • Vokter: En person som passer på eller beskytter noe
  • Ærlig: En person som er rettferdig og sannferdig i sine handlinger

Etymologi

Ordet tyv på norsk kommer fra det norrøne ordet þyfð, som betyr en som stjeler. Ordet har sin opprinnelse i gammelnorsk og har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive en person som begår tyveri eller stjeler noe.

frajihadvristseptologisuspenderevintersolvervjihadkongeligikkerine