Betydningen av ordet “Sendebud”
Sendebud er en person som sender eller overbringer en beskjed, melding eller informasjon fra en avsender til en mottaker. Det kan være en budbringer, kurér eller representant som formidler et budskap på vegne av noen andre. Ordet sendebud kan også brukes i overført betydning for å beskrive en person eller ting som symboliserer eller representerer noe annet.
Eksempler på bruk
- Sendebudet ble sendt ut med viktige nyheter.
- Vi mottok sendebud fra nabobyen om den kommende hendelsen.
- Kongen sendte et sendebud for å ønske velkommen.
- Sendebudet brakte med seg en gave til familien.
- Sendebudet kom fra fjerne land med mystiske budskap.
- Vi ventet spent på sendebudet med nyhetene.
- Sendebudet måtte reise langt for å levere beskjeden.
- Nabolaget ble varslet av et sendebud om arrangementet.
- Sendebudet ga klar beskjed om endringene som skulle skje.
- Vi stolte på sendebudet som brakte oss informasjonen.
- Sendebudet bar et symbol på fred og forsoning.
- Vi ropte på sendebudet for å få oppmerksomhet.
- Sendebudet viste vei til den skjulte skatten.
- Byrådet mottok sendebudet med åpne armer.
- Sendebudet brakte med seg en trist nyhet om hendelsen.
- Vi sendte et sendebud for å forhandle om avtalen.
- Sendebudet var kledd i fargerike klær og skilte seg ut.
- Sendebudet bar med seg brevet fra kongen til landsbyen.
- Vi fulgte etter sendebudet for å vise vei til riktig sted.
- Sendebudet ble hyllet som en helt da han kom tilbake seirende.
Synonymer
- Budbringer: En person som bringer meldinger eller informasjon fra en avsender til en mottaker.
- Kurer: En person som blir betalt for å levere meldinger, pakker eller viktige dokumenter på en rask og pålitelig måte.
- Bud: En person eller et selskap som har i oppgave å levere meldinger, pakker eller post.
Antonymer
- Mottaker: Den som mottar en beskjed eller informasjon.
- Mål: Den planlagte destinasjonen eller mottakeren av en melding.
- Avsender: Personen eller organisasjonen som sender en beskjed eller informasjon.
Etymologi
Ordet sendebud kommer fra eldre norske ord som sende (å sende) og bud (budskap), og betyr en person eller et medium som sender eller leverer et budskap eller en melding fra en sender til en mottaker. Ordet brukes ofte om en person som sender en beskjed eller informasjon videre til andre på vegne av noen andre, enten det er fysisk eller virtuelt.
istedenfor • sodavann • porr • vrist • forankring • kongelig • karismatisk • lakmustest • sendebud • renessanse •