Betydningen av ordet “Nominativ”

Nominativ er en grammatisk kasus som brukes til å identifisere subjektet i en setning. Substantiver og pronomen som er i nominativ viser hvem eller hva som utfører handlingen i setningen. Dette er vanlig i språk som tysk og latin, der substantiv og pronomen endrer seg basert på hvilken kasus de er i.

Eksempler på bruk

• Nominativ er en grammatisk kasus i norsk språk.
• I den nominative kasus står subjektet i setningen.
• Navnet nominativ kommer fra latin og betyr å navngi.
• Nominativ brukes for å identifisere hvem eller hva som utfører handlingen i setningen.
• I setningen Gunnar spiser en sandwich, er Gunnar i nominativ.
• Nominativ brukes også for å beskrive egenskaper eller tilstander.
• Et pronomen kan også være i nominativ, for eksempel han eller hun.
• Når et substantiv er i nominativ, kommer det vanligvis før verbet i en setning.
• I setningen Katten løper raskt, er Katten i nominativ.
• Nominativ angir hvem eller hva som utfører handlingen eller hvem eller hva som er til stede.
• Nominativ kasus brukes i både entalls- og flertallsformer.
• I setningen Jeg liker å lese bøker, er Jeg i nominativ.
• Det er fire grammatiske kasus i norsk, hvorav nominativ er en. De andre er akkusativ, genitiv og dativ.
• I setningen Maria synger vakkert, er Maria i nominativ.
• Nominativ brukes også i spørrende setninger, for eksempel Hvem vant konkurransen?.
• I setningen Barna leker på lekeplassen, er Barna i nominativ.
• Nominativ kasus er viktig for å forstå grammatikken og strukturen i norsk språk.
• I setningen Elevene deltar i skoleforestillingen, er Elevene i nominativ.
• Nominativ kan også brukes til å beskrive hvem som eier noe, for eksempel Marias hus.
• I setningen Hun synger en vakker sang, er Hun i nominativ.

Synonymer

• Subjektiv: Formen som utfører handlingen i en setning.
• Grundiv: Den som gjør handlingen i en setning.
• Agentiv: Person eller ting som er ansvarlig for handlingen i setningen.

Antonymer

• Genitiv: Kasus som betegner tilhørighet eller opprinnelse.
• Akkusativ: Kasus som angir direkte objekt i en setning.
• Dativ: Kasus som angir hvem eller hva noe blir gjort for eller gitt til.
• Instrumentalis: Kasus som angir hvilket hjelpemiddel som brukes i en handling.
• Lokativ: Kasus som angir stedet der noe befinner seg.
• Ablativ: Kasus som angir bevegelse bort fra et sted.

Etymologi

Ordet nominativ kommer fra latin nominativus, som stammer fra nomen som betyr navn. På norsk refererer nominativ til den grammatikalske kasus som brukes for å beskrive subjektet i en setning. Det er den formen et substantiv tar når det er subjekt i en setning.

krigsfange • dedikert • initiere • gledesspreder • byll • hovmod • middelhavseiner • nummer •