Betydningen av ordet “Konfiskere”

Ordet konfiskere betyr å ta beslag i eiendom eller verdier som en straff eller som en del av en etterforskning eller rettsprosess. Konfiskering innebærer at myndighetene tar kontroll over eiendom eller verdier på grunn av ulovlig eller urettmessig aktivitet.

Eksempler på bruk

• Politiet kan konfiskere ulovlige stoffer.
• Tollvesenet har rett til å konfiskere smuglergods.
• Beslaglagt utstyr blir konfiskert av myndighetene.
• Det er straffbart å forsøke å konfiskere andres eiendeler.
• Konfiskerte midler vil bli brukt til samfunnsnyttige formål.
• Domstolen kan beslutte å konfiskere eiendom i visse tilfeller.
• Varer som ikke er deklarert riktig kan bli konfiskert.
• Kun politiet har myndighet til å konfiskere ulovlig gevær.
• Konfiskering av eiendom kan være en del av straffereaksjonen.
• Bil som er brukt i kriminell virksomhet kan bli konfiskert.
• Beslag av ulovlige varer kan føre til konfiskasjon av eiendom.
• Dyreeiere som ikke tar vare på sine dyr risikerer å få dem konfiskert.
• Myndighetene kan konfiskere eiendeler som er brukt til ulovlig virksomhet.
• Illegal innførsel av varer kan resultere i beslagleggelse og konfiskering.
• Et skip som bryter internasjonale lover kan bli konfiskert av myndighetene.
• Konfiskasjon av eiendom er en alvorlig reaksjon på ulovlig aktivitet.
• Konfiskerte penger blir ofte donert til veldedige organisasjoner.
• Personer som er dømt for svindel kan få sine eiendeler konfiskert.
• Det er strenge regler for når myndighetene kan konfiskere eiendeler.
• Konfiskering av eiendom kan skje etter grundig rettslig vurdering.

Synonymer

• Beslaglegge: Ta noe i besittelse som straff eller som ledd i en undersøkelse eller etterforskning
• Forhåndskonfiskere: Å ta i forvaring eller beslaglegge før en formell avgjørelse er gjort
• Inndra: Ta noe tilbake, spesielt som følge av brudd på regler eller lover

Antonymer

• Gjenopprette: Å få tilbake noe som tidligere var tapt eller tatt.
• Avgi: Å gi fra seg noe frivillig eller ufrivillig.
• Spare: Å beholde noe i stedet for å gi det fra seg.

Etymologi

Ordet konfiskere har sin opprinnelse fra det latinske ordet confiscare, som betyr å konfiskere eller beslaglegge. På norsk brukes ordet konfiskere for å beskrive handlingen med å ta beslag i eiendom eller verdier som straff eller som ledd i en juridisk prosess.

selvdisiplin • onkel • steril • bisol • bilheis • dram • pennal • istedenfor • blodblemme •