Betydningen av ordet “Kinn”

Ordet kinn på norsk refererer til den myke, runde delen av ansiktet som sitter mellom munnen og øret. Kinnene er ofte forbundet med smil, rødme og følelser, og de spiller en viktig rolle i ansiktsuttrykk og kommunikasjon.

Eksempler på bruk

Han strøk seg over kinnene.
Babyen hadde røde kinn.
Hun hadde fregner på kinnene.
Et kyss på kinnet er alltid hyggelig.
De lo så tårene trillet nedover kinnene.
Kinnene hennes var varme etter løpeturen.
En lett rødme spredte seg på kinnene hennes.
Et lite stikk av kulden traff kinnene da de gikk ut.
Kinnbenene hennes var markerte.
Et smil bredte seg over kinnene hennes.
Et forsiktig klapp på kinnet var alt hun trengte.
Kan jeg få gi deg en klem på kinnet?
Hun klemte kinnene sine for å varme dem.
Han suste forbi, med vinden som klappet kinnene.
Det var spor av tårer på kinnene hennes.
Han måtte tørke matrestene av kinnene til barnet.
Kinnene hennes glødet av glede.
Et lite kyss landet på kinnet hennes.
De satt tett inntil hverandre, kinn mot kinn.
Et varsomt dask på kinnene fikk henne til å le.

Synonymer

Kinnben: Den delen av ansiktet som stikker ut på hver side av nesen og øynene.
Kjake: Den delen av ansiktet som brukes til å tygge mat.
Ansiktsside: Siden av ansiktet som ikke er pannen, kinnene eller haken.

Antonymer

Kjeve: en del av ansiktet som har tenner, brukes til å tygge mat
Ansikt: den delen av hodet som inkluderer nese, munn og øyne
Skalle: det runde og harde benet som omgir og beskytter hjernen

Etymologi

Ordet kinn på norsk kommer opprinnelig fra det norrøne ordet kinn eller kinnr, som betyr den myke delen av kinnet eller siden av ansiktet. Dette ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive denne delen av ansiktet.

marxisme • gamp • livlege • svoger • kriterium • vederlag • selvrealisering • av • reparasjon •