Betydningen av ordet “Fornekte”

Å fornekte betyr å benekte eller nekte for noe som har skjedd eller som er sant. Det kan også brukes om å nekte å anerkjenne eller godta noe. Ordet brukes ofte i rettslige sammenhenger eller i diskusjoner der man avviser eller benekter noe.

Eksempler på bruk

Det er vanskelig å fornekte sannheten.
Hun vil aldri fornekte sitt ansvar.
Å fornekte konsekvensene av ens handlinger er feil.
De prøver å fornekte sin egen skyld.
Jeg kan ikke fornekte mine følelser for deg.
Troende nekter ofte å fornekte sin tro.
Han valgte å fornekte alt han hadde gjort.
Det er feigt å fornekte sin egen feil.
Å fornekte virkeligheten vil ikke løse problemene.
Det er umulig å fornekte det åpenbare.
En slik handling kan ingen fornekte.
Fornekter du din egen rolle i dette?
De nekter å fornekte sin tilknytning til saken.
Er det mulig å fornekte det du sa?
Fornekter han fremdeles sin delaktighet?
Jeg kan ikke fornekte hvor mye jeg elsker deg.
Det er uvirkelig å fornekte det som har skjedd.
Kan du ærlig talt fornekte alt dette?
En gang i blant må vi fornekte våre ønsker.
Jeg skal aldri fornekte min egen identitet.

Synonymer

Fornækte: Å nekte for noe, benekte, avvise
Nekte: Avvise, motsi, benekte
Avvise: Forkaste, nekte for, benekte
Benekte: Avvise, motsi, fornekte

Antonymer

Anerkjenne: Å anerkjenne betyr å akseptere noe som sant eller riktig.
Bekrefte: Bekrefte betyr å gi en offisiell godkjenning eller stadfestelse.
Gjøre krav på: Å gjøre krav på betyr å hevde rettighetene til noe.

Etymologi

Ordet fornekte kommer fra gammelnorsk fyrneita, som betyr å avvise eller benekte noe. Ordet har røtter tilbake til norrøn tid og har beholdt sin betydning om å nekte eller benekte noe også i moderne norsk.

kjele • konverter • kloakk • stalltips • tidskritisk • neoplasi • monster • kulegrill •