Betydningen av ordet “Forhandle”

Ordet forhandle betyr å diskutere eller samtale med det formål å komme til enighet om en avtale eller kompromiss, spesielt i forretningsmessige eller juridiske sammenhenger. Det innebærer ofte å prøve å finne en løsning som tilfredsstiller begge parter. Forhandlinger kan foregå mellom enkeltpersoner, grupper, selskaper eller land.

Eksempler på bruk

Vi må forhandle om prisen på bilen.
Han forhandler med leverandøren om bedre betingelser.
Det er viktig å kunne forhandle godt i en forretningsavtale.
Advokaten skal forhandle på vegne av klienten.
Hun liker ikke å forhandle med selgere.
Det kreves ferdigheter å forhandle fram en avtale som begge parter er fornøyde med.
Forhandlingene om lønnsøkning har pågått i flere uker.
Partene har sittet og forhandlet i timesvis uten å komme til enighet.
Det er viktig å være forberedt før en forhandlingssituasjon.
Forhandlingsklimaet var anstrengt, og det var vanskelig å komme til enighet.
De må forhandle fram en avtale som sikrer begge parters interesser.
Forhandlingene ble avsluttet uten å komme til enighet.
Forhandlingene om fredsavtalen har pågått i lang tid.
Partene er ivrige etter å få på plass en forhandlet avtale.
Forhandlingsstrategien må tilpasses situasjonen.
De må forhandle om vilkårene før de kan inngå avtalen.
Det er viktig å ha klare mål før man går inn i en forhandlingssituasjon.
Forhandlingene ble avbrutt på grunn av uenighet om vilkårene.
Forhandlingsutvalget har fullmakt til å forhandle på vegne av bedriften.
Et vellykket resultat i en forhandling krever god kommunikasjon og lyttingsevne.

Synonymer

Forhandle: Å diskutere og komme til enighet om vilkår, priser eller betingelser
Drøfte: Å samtale eller diskutere et emne grundig
Negosiere: Å føre forhandlinger for å oppnå enighet
Lange ut: Å diskutere detaljer grundig
Forhandle frem: Å komme fram til en løsning gjennom samtaler og avtaler

Antonymer

Kreve: Å stille krav eller insistere på noe uten å inngå kompromisser.
Akseptere: Å godta noe slik det er uten å forhandle om endringer.
Nei: Å avvise et tilbud eller forslag uten å gå inn i forhandlinger.

Etymologi

Ordet forhandle på norsk har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet fórnafn, som betyr forlik, avtale. I moderne norsk betyr forhandle å delta i samtaler eller diskusjoner for å oppnå enighet eller en avtale mellom ulike parter. Det kan brukes i mange ulike sammenhenger, for eksempel i forhandlinger om priser, avtaler eller kontrakter.

folkeforsamling • -litt • luftig • mothake • taser • tvers • personifisere • futomaki •