Betydningen av ordet “Flink”

Ordet flink brukes ofte på norsk for å beskrive noen som er dyktig, flittig eller flink til å utføre en spesifikk oppgave eller aktivitet. Det kan også bety at noen er flink til å lære nye ting eller har god ferdighet innen et visst område. Begrepet kan også brukes i mer generelle sammenhenger for å beskrive en person som er flink til å takle ulike situasjoner eller oppgaver på en positiv måte.

Eksempler på bruk

Hun er veldig flink til å sy.
Han er en flink skuespiller.
Han er flink til å spille gitar.
Hun er flink til å bake kaker.
De er flinke til å samarbeide.
Barnet er veldig flink til å tegne.
Hun er flink til å organisere arrangementer.
Gruppen er veldig flink til å synge.
De er flinke til å lage mat sammen.
Han er flink til å reparere ting.
Hun er veldig flink til å lære nye ting.
De er flinke til å spille fotball.
Hun er flink til å holde presentasjoner.
Elevene er veldig flinke til å løse oppgaver.
Han er flink til å hjelpe andre.
Hun er flink til å mekke biler.
De er flinke til å danse sammen.
Han er flink til å gi komplimenter.
Hun er flink til å planlegge reiser.
Han er veldig flink til å lage animasjonsfilmer.

Synonymer

Dyktig: Noen som har stor kunnskap og ferdigheter på et felt og gjør det bra.
Ferdig: En person som har god evne til å gjøre noe spesifikt.
Kompetent: Når noen har nødvendig kunnskap og ferdigheter for å utføre oppgaver på en god måte.
Talentfull: Noen som har en naturlig evne til å gjøre noe spesielt bra.

Antonymer

Dårlig: Ikke god eller dyktig
Slurvete: Uordentlig eller upresis
Titleg: Uvillig eller motvillig
Uflink: Mangler ferdigheter eller talent

Etymologi

Ordet flink på norsk har opprinnelse fra det gammelnorske ordet flenk, som betyr rask, smidig eller sprek. I moderne norsk brukes ordet flink vanligvis for å beskrive noen som er dyktig, flittig eller flott til å gjøre noe spesielt.

skyttergrav • kalium • tvertimot • kvartalsvis • subjektiv • skredderstilling • ja vel • responsiv • feedback •